Grenland Port & Gjerde

Alt av porter og gjerder

Det å sette opp et gjerde mot naboens eiendom er noe man i utgangspunktet står nokså fritt til. Gjerder som ikke står i grense mot vei, eller som står i grense mot vei men ikke er høyere enn 1,5 m er unntatt fra melding- og søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. Forutsetningen er at det dreier seg om enkle plankegjerder, flettverksgjerde, smijernsrekkverk og andre typer rekkverk med en enkel, åpen konstruksjon av treverk, netting, smijern eller liknende. Andre typer gjerder er søknadspliktige.


Kommunale reguleringsbestemmelser kan regulerer retten til å sette opp gjerder, enten som en plikt til å ha gjerde, eller som et forbud. Også reguleringsbestemmelser kan medføre at gjerder ikke er tillatt. Vær oppmerksom på at tiltakshaver selv er ansvarlig for skader på ledninger og kabler i grunnen, og det anbefales å få påvist beliggenheten av disse før gjerdet settes opp.

For øvrig anses gjerder mellom naboer som en privatsak som kommunen ikke legger seg oppi. Forholdet er regulert i en egen lov om grannegjerde at 5. mai 1961. Det følger av denne at en nabo har rett til å sette opp gjerde i nabogrensen så lenge han betaler det selv. (Foreligger det gjerdeplikt skal utgiftene deles). Forutsetningen er at gjerdet er laget og vedlikeholdt slik at det ikke er til unødvendig eller urimelig skade eller ulempe for naboene. Det må blant annet stilles visse krav til det estetiske, og gjerdet skal altså som hovedregel ikke påføre naboen større ulemper enn det nabogjerder vanligvis gjør.

Gjerdet kan settes i grenselinjen, og ikke lenger inn på naboens eiendom enn på egen eiendom, og ikke lenger inn på naboens eiendom enn 0,5 m. Man kan altså plante en hekk i nabogrensen, som kan vokse 0,5 m inn på naboens eiendom, men naboen kan protestere hvis den gror lenger inn, og naboen kan selvsagt ikke pålegges noen plikt til å trimme hekken. Ønsker man en hekk mot naboen som vil kunne vokse seg mer en 1 m bred, bør man altså sette den såpass langt inn på egen eiendom at man har muligheten for trimming fra egen eiendom. Det beste vil for mange være å bli enige med naboen om en felles hekk som man trimmer fra hver sin side.

En nabo som mener at gjerdet er i strid med loven, kan kreve et gjerdeskjønn for å få spørsmålet avgjort. I lensmannsdistrikter blir skjønn i førsteinstans bestyrt av lensmannen, i byer av en tingrettsdommer.

UA-116294707-1